Lumber

Rundt 35 spennende bedrifter med til sammen flere hundre ansatte er i dag etablert i næringsparken på Lumber. Lumbers nærings- og industrihistoriske røtter går helt tilbake til 1915 da en tømmerfabrikk ble anlagt på Strai i Torridal. Etter få år ble all virksomhet flyttet ut til kysten, og til det som i dag er kjent som Lumber-området i Vågsbygd. 

 
 
500_x19112009084632154649399.JPG

Lumbers historie

Lumbers nærings- og industrihistoriske røtter går helt tilbake til 1915 da en tømmerfabrikk ble anlagt på Strai i Torridal. Etter få år ble all virksomhet flyttet ut til kysten, og til det som i dag er kjent som Lumber-området i Vågsbygd. Selskapet ble her omstrukturert, og den 8. mai 1917 ble United Veneer Co. A/S stiftet. Aksjekapitalen var på 1,5 millioner kroner fordelt på 300 aksjer a kr 5 000,-. Selskapets formål var ”I Brasilien og eventuelt andre Steder at anlægge og drive sagbruk, høvleri, finer- og krydsfinerfabriker, træforædling og enhver hermed beslægted virksomhet og i forbindelse hermed kjøp og salg, import og export av de med denne virksomhet forbundne raastoffe og produkter” 

Etter hvert opphørte virksomheten i Brasil, men på Lumber økte aktiviteten. Selskapets hovedaktivum var ”fabrikkanlegget på Amalienborg”, men økonomien ble etter hvert likevel ganske anstrengt. Et rekonstruert selskap med nye vedtekter ble dannet i 1922. Navnet skulle være United Lumber & Veneer Co. A/S, og ”Selskapets formål er krydsfiner-fabrikation og dermed beslegtet virksomhet.”  

Fabrikken på Lumber har gjennom årene vært på flere hender. Den mest kjente eier er nok grosserer Henry Johansen fra Oslo, gift med operasanger Kirsten Flagstad. Han kjøpte fabrikken i 1926 og drev en blomstrende forretning. 11 år senere omdøpte han selskapet til Henry Johansen Lumber Co. A/S. Selskapet ble i familiens eie også etter at Henry Johansen døde i 1946. 

I april 1975 kjøpte en gruppe fra Kristiansand (bl.a. Oddleiv Eidjord, Torbjørn Benestad, Norsk Wallboard A/S og Bendt Rasmussen Rederi) Lumber-selskapet av familien Johansen for 2,6 mill. Nok en gang endret selskapet navn - denne gang til Lumber Co. AS.  Eidjord ble styrets formann, og senere ervervet han samtlige aksjer i selskapet. 

I mange år var Lumber Co. AS en stor finerfabrikk og en viktig hjørnesteinsbedrift for Kristiansand. ”Lumberpadda” fraktet arbeiderne sjøveien fra sentrum og ut til Lumber. Det ble produsert dører, sponplater, møbelplater og kryssfiner. Fram til 1980 var det også sagbruk på Lumber. Råvarene kom fra hele verden, 
og ikke bare fra skogene på Sørlandet. ”Lumberstokken” - den store tømmerstokken du ser til venstre i lyskrysset når du svinger inn på Lumberveien - er en sapeli-stokk fra Afrika som var for stor til å komme inn i skreIlemaskinen. Men lønnsomheten ble dårligere, og aktiviteten på fabrikken gikk stadig nedover. Ved inngangen til 1983 var det 144 personer ansatt i Lumber, og på slutten av 1985 bare 55 personer. I mai 1984 ble sponplateproduksjonen solgt til Agnes fabrikker og Lumberdøren AS til Scadania.  Resten av utstyret for produksjon av finer ble solgt 1. mars 1986, og overført til nye eiere sammen med en fem års leieavtale på bygningene. Navnet på det nye selskapet var Lumber Finer AS. I 1991 var det også helt slutt på all finerproduksjon på Lumber, og maskinene ble solgt, de fleste til Tyrkia. 

I 1982 ble bygningene på Lumberområdet skilt ut som eget eiendomsselskap. Navnet har skiftet gjennom årene, men siden 1995 har selskapets navn vært Lumber AS. 


Amalienborg

er i dag administrasjonsbygg for Lumber AS, og den herskapelige funkisvillaen har sin egen spesielle historie:

Amalienborg var opprinnelig en staselig sveitservilla, bygget rundt 1900 som landsted for familien Langfeldt fra Kristiansand og oppkalt etter fru Amalie Langfeldt. 
Rundt 1920 ønsket eierne av Lumber Finerfabrik i Torridal å flytte bedriften nærmere sjøen. 
Finerfabrikken fikk kjøpe Langfeldts område mellom Augland og Fiskaa, - det som senere er blitt kjent som Lumberområdet. Sommerboligen var en del av salget, og Amalienborg ble direktørbolig.
På slutten av 20-tallet ble Lumber Co. AS kjøpt av Grosserer Henry Johansen fra Oslo. Han giftet seg i 1930 med den verdenskjente operasangeren Kirsten Flagstad. Til å begynne med benyttet de Amalienborg som feriested. Senere ble dette deres permanente bolig, og det skulle bli her på Amalienborg at Kirsten Flagstad helst trakk seg tilbake for å hvile ut og hente nye krefter i tiden som fulgte.

 

Les også denne artikkelen som har stått i Hamar Arbeiderblad om Amalienborg og Kirsten Flagstad.

Parken rundt Amalienborg må ha vært litt av et syn på denne tiden! Tre gartnere var ansatt på heltid for å holde parkanlegget i orden. Mellom de vakre magnoliatrærne lå det et lite basseng foran husets hovedterrasse, og lenger borte en dam med meget sjeldne planter. Magnoliaene var det Kirsten Flagstad som fikk brakt fra Tyskland. Det fantes også en flott utepeis mot fjellet, og nede i hagen var høyden opp mot Fiskaa terrassert. Det sies at det var der man satt når Kirsten Flagstad holdt utekonserter. Andre sier det var herfra tilskuerne til private tenniskamper satt og fulgte med. Restene av både utepeisen og sitteterrassene kan sees den dag i dag. Bakerst i hagen lå ”ishuset” hvor frukt og grønnsaker ble lagret. 

En gang etter 1936 ble Amalienborg bygget om til det som da var moten - funkisstil. Flagstad gav billedvever Else Marie Jacobsen fra Kristiansand oppdraget med å veve gardiner til hele Amalienborg. Samme kunstner har også vevet billedteppet ”Haugtussa”, - både originalen som henger hos Flagstads barnebarn i USA ogen kopi som henger i Amalienborg i dag. 
Det siste tilbygget på Amalienborg var det store musikkrommet med peisestue. Det stod to flygler i rommet. Folk i båt ute på fjorden påsto de kunne høre Flagstad når hun øvde dersom vinduene stod åpne. Henry Johansen kalte musikkrommet for ”galehuset”. 
I begynnelsen av 50-årene åpnet Kirsten Flagstad sitt hjem Amalienborg for pressen, og journalistene skrev i billedrike reportasjer om skinnende gulv dekket med persiske tepper, nybarokk hvit marmorpeis, kanapé i grønn fløyel, orkidéer i slanke krystallglass, utskårne skrivebord, elfenbensminiatyrer, krystallysekroner - kort sagt; ”en verdig bolig for den kvinnen som er sin generasjons største sangerinne,” som en av journalistene konkluderte. 

Henry Johansen døde i 1946, og Kirsten Flagstad i 1961. Lumber Co. AS kom overpå nye hender, og Amalienborg ble senere gjort om til kontorbygg og musikkrommet delt i flere mindre rom. Flere selskaper har senere hatt sine kontorer i Amalienborg, blant annet OIS AS. Siden høsten 1987 har Amalienborg vært administrasjonsbygg for Lumber AS, og i løpet av de siste årene har Lumber AS v/familien Eidjord utført omfattende arbeider for å renovere bygningen, og å gjenskape musikkrommet. 

Musikkrommet brukes i dag mest som møterom, men flygelet står der, og i noen år ble det også avholdt konserter på Amalienborg. I 1995 var det stort hundreårsjubileum for Kirsten Flagstads fødselsdag. ”Flagstaddagene” ble i flere år gjennomført i samarbeid med Universitetet i Agder. Amalienborg var dessuten et av tilholdsstedene for ”Herregårdskonsertene” som ble arrangert i årene 2001 til 2004. 12. juli 2010 ble Flagstadfesten - er markering av Kirsten Flagstads fødselsdag - avviklet med stor suksess. Forhåpentlig vil dette bli en årlig tradisjon.

 

Medlem av Historiske bygninger i Kristiansand. Byen vår har mange verdifulle eldre bygninger. Disse kan fortelle mye om byens kulturhistorie. Denne historien er det viktig å ta vare på - og viktig å formidle til byens innbyggere og gjester. Verdien kan være knyttet til alder, arkitektur eller funksjon. Det er Christianssands Byselskab som utpeker hvilke bygg som bør markeres. 12. juli 2010 ble Amalienborg tatt opp i denne eksklusive klubben. Et vakkert dypblått ellipseformet skilt støpt i porselen med teksten "AMALIENBORG. Oppført 1901 som sommerbolig for grosserer Langfeldt. Ombygd 1939 til funkisstil for fabrikkeier Henry Johansen. Operasanger Kirsten Flagstads hjem 1941 - 1962"  pryder nå bygningen. Andre bygg i Kristiansand som er tildelt markeringen er blant annet Latinskolen, Gamle Løveapoteket, Klappane hoppbakke, Gimle Gård, Oddernes kirke, Festningen, Tilfluktsrommet i Torridalsveien (eneste intakte fra 2. verdenkrig), Norges bank.

500_x181120090717391390814540.jpg

500_x18062012201754309043046.jpg

Kirsten Flagstad - ”Århundrets stemme”

Norges verdenskjente operasanger, den dramatiske sopranen Kirsten Flagstad, ble født på Hamar i 1895 og døde i Oslo i 1962. I 1930 giftet hun seg med grosserer Henry Johansen som den gang eide United Lumber & Veneer Co. A/S, og Amalienborg ble hennes hjem fra 1936 til 1961. 

Kirsten Flagstad kom fra en meget musikalsk familie, faren spilte fiolin, moren piano. Kirsten hadde tre søsken, og alle ble musikere. Fra hun var seks år fikk hun pianotimer, og gaven fra foreldrene på tiårsdagen var partituret til Wagners opera ”Lohengrin”. Hennes operadebut var på Nationaltheateret 12. desember 1913 da hun som 18-åring sang rollen Nuri i d’Alberts opera ”Tiefland”.

Sin første Wagner-rolle hadde hun i 1929 som Elsa i ”Lohengrin”, også det på Nationaltheateret. Siden bar det utenlands. Eventyret begynte ganske nøyaktig 2. februar 1935. Da debuterte hun på Metropolitan i New York som Sieglinde i Wagners ”Die Walkürie”. Dette var en lørdag ettermiddag, ukens dårligste operadag, og med langt fra fullsatt hus. Men i løpet av denne kvelden ble stjernen tent! Her var en sanger som for et amerikansk publikum kom fra det totalt ukjente og satte salen i ekstase. Allerede dagen etter, ble samtlige billetter til hennes neste forestilling solgt. I løpet av fire dager var den ukjente norske sangerinnen blitt fenomenet Flagstad.  Metropolitan hadde i flere år slitt med så dårlig økonomi at det ble overveid å stenge dørene. Det er hevet over tvil at Kirsten Flagstad ble operahusets redningskvinne. Hun var en superstar. Flagstad var gjest ved mange europeiske og amerikanske hovedscener. Hun trakk publikum i mengder. En gang sang hun for 200 000 personer under en utendørs-konsert i Washington. 

Ennå holdes hun for å være en av tidenes største Wagner-sangere. Stemmen hennes var sjeldent varm, fyldig og glansfull. Den er karakterisert som ”flytende gull på sort fløyel”. Fra 1958 var hun første sjef for Den Norske Opera. Denne stillingen hadde hun til hun sluttet i 1960 av helsemessige årsaker. Det nye Operahuset i Bjørvika i Oslo har adresse Kirsten Flagstads plass 1. På plassen står en portrettskulptur av henne. Hun er også avbildet på den norske hundrekroneseddelen og på frimerker. Også i dag har Flagstad mange fans, og det hender fortsatt at beundrere fra hele verden dukker opp på Amalienborg.